Kunsten å prosjektere helsebygg
Her presenterer jeg planene for nye omsorgsboliger for kommunestyret i Bindal. Jeg hadde jevnlig slike orienteringer!
Jeg har vært prosjektleder for tre helsebygg; et bygg med 4 omsorgsleiligheter og felleslokale med kjøkken, et bygg med 7 omsorgsleiligheter, verksted for dagaktiviteter og kontorer og til slutt et helsetun med 25 pasientrom, 14 omsorgsleiligheter, produksjonskjøkken og vaskeri.
Byggene ble oppført innenfor budsjettrammen og med forventet kvalitet. Tidsrammen sprakk for helsetunet, men da var pandemien en medvirkende årsak. Samlet kostnad for byggene var ca 180 mill kroner og byggene ble oppført mellom 2019 og 2022. Hva har jeg lært fra disse prosjektene?
Alle må involveres!
Som noen politikere liker å si: alle skal med! Jeg undervurderte ofte hvor mye tid du må sette av til å informere og involvere alle brukere og interessenter i bygget i en så tidlig fase som mulig. Jeg erfarte at det var utrolig tungt å forklare viktige brukere at beslutningen er tatt og nå blir det sånn. I et av byggene var den lokale pensjonistforeningen en viktig bruker og jeg oppfordret dem til å delta i prosjekteringen. Foreningen sendte to staute karer som hadde mye erfaring med å bygge og samarbeidet gikk fint. Så fikk damene i foreningen sett på plantegningen over kjøkkenet og var opprørt over plassering av ovn, dimensjonering på disker og skap m.m. Da var imidlertid all installasjon av el og ventilasjon allerede ferdig og akseptert av foreningens 2 mannlige representanter. Resultatet ble at pensjonistforeningen selv måtte betale for en vesentlig ombygging av det splitter nye kjøkkenet!
Bruk tid på prosessen!
Når alle skal involveres så tidlig som mulig må du ha tid til å gjøre det! Mye kan etter hvert gjøres med digital kommunikasjon, men i en tidlig fase må dere møtes fysisk. Fram med kart og skisser og bruk god tid på å forklare slik at alle får forståelse av prosjektet. Når første møte er overstått må deltakerne få tid til å vurdere innspill og snakke med dem de representerer. Så må dere møtes på nytt og diskutere konkrete innspill. Disse innspillene må igjen diskuteres med andre brukere, arkitekt og den som har økonomiansvar. For å unngå at denne prosessen tar alt for lang tid må den planlegges og alle parter må forstå at de må finne plass i sine kalendre. Vær tydelig på frister for innspill og før gjerne en logg over alle beslutninger! Når ble de tatt, hvorfor og av hvem? I alle mine byggeprosjekter har det oppstått forvirring over hvem som har besluttet hva.
Det blir dyrere fordi vi vet mer!
Helsebygg er ofte relativt avanserte bygg og kanskje må mye gjøres innenfor en eksisterende bygningsmasse. Prosjektering av slike bygg tar tid og tid er penger. Mer penger enn de aller fleste tenker på forhånd! Mine tidlige kostnadsanslag var alt for lave! Hvorfor? Jeg hadde ingen agenda om å villede kommunedirektør eller politisk nivå og prøvde å være så ærlige som mulig, men jeg visste ikke bedre! Kostnaden for byggeprosjekter øker ikke fordi alle er idioter og tar feil, men fordi alle får mer kunnskap jo mer vi arbeider med et prosjekt. Noen ganger kan vi være heldig og oppdage noe som sparer penger, men som regel er det motsatt. Det må alle parter være forberedt på! Alle tall er estimater (altså kvalifisert gjetning) inntil bygget er ferdig! Prosjektet skal selvfølgelig ha stram kostnadskontroll, men det blir veldig tungt for alle parter hvis et tidlig estimat blir en tvangstrøye og ikke tillater gode innspill og justeringer senere i prosessen.
Prosjektledelse kan ikke gjøres med venstrehånda!
Før jeg startet med mine prosjekter dro jeg på befaring hos en annen kommune på samme størrelse. De hadde nettopp innviet et flott helsetun og jeg var forberedt på mye snakk om teknologi, antall rom, kostnader m.m. Til min overraskelse snakket de ansatte mye mer om prosessen frem til de kunne flytte inn og hvor krevende den hadde vært. De hadde for eksempel nettopp fått ny sjef fordi den forrige hadde slitt seg helt ut på prosjektet og faktisk ikke hadde orket å være tilstede på åpningen. Det lærte meg at en kommunalsjef/sektorleder/avdelingssjef eller en annen som har et driftsansvar ikke samtidig kan lede slike prosjekter. Kommunale helsetjenester er kontinuerlig døgndrift og et skip som aldri legger til havn. Jeg overtalte kommunedirektøren til å ansette en assisterende helse- og velferdssjef som kunne ta seg av drift mens jeg ledet de to første byggeprosjektene. Det siste prosjektet, helsetunet, gjorde jeg ferdig som konsulent for kommunen.
Men jeg skal engasjere arkitekter og ingeniører!
Klart du skal, men det er en spørrelysten gjeng! Hva er behovet ditt? Hvilke arealer og hvor mange rom? Tek-17 eller passivhus? Jord-til-luft? Jord-til-vann? 240 V eller 400 V? Produksjonskjøkken? Med hvilken kapasitet? Hvilke anskaffelser skal byggherre ordne og hvilke skal være del av entreprisen? Total eller delt entreprise? Kommunen er byggherre og til syvende sist er det meste byggherrens ansvar. Dessuten, arkitekter, ingeniører og entreprenører kan ikke hjelpe deg til å drifte bygget og få bedre helsetjenester! De ansatte jeg møtte på befaring var utslitte fordi de forstod ikke bygget de var flyttet inn i! Hvorfor var skyllerommet slik? Hvorfor var ikke medisinrommet større? Hvorfor måtte de flytte inn med gamle møbler i det nye bygget? Kommuner trenger god prosjektledelse for å få maksimal effekt av sine nye bygg! Hvis du ønsker å høre mer om mine erfaringer, ta gjerne kontakt på arne.bangstad@plponline.no eller ring meg på 911 54 174!