Det store EPJ-skiftet – tapte muligheters land?
Denne artikkelen ble først publisert i Kommunal Rapport 10. april 2024.
Norske kommuner har brukt systemer for elektroniske pasientjournaler (EPJ) i kommunale helsetjenester siden sent på 1990-tallet, men det store flertall kommuner har aldri skiftet leverandør eller system siden den opprinnelige overgangen fra papir til elektronisk format. Helsedirektoratet publiserte oktober 2014 en rapport om systemene som dessverre er like aktuell i dag. Den pekte på en rekke mangler som norske kommuner, 10 år etter, fremdeles sliter med.
Både KS, gjennom prosjektet Felles Journalløft og Helsedepartementet, gjennom helseteknologiordningen, satser på at norske kommuner denne gang skal klare å gjøre noe med sine utdaterte EPJ-løsninger. Det skal imidlertid mer til enn 100 millioner kr på deling og noen konferanser i KS-regi for at det store EPJ-skiftet skal lykkes for norske kommuner!
Manglende gjennomføringskraft
Norsk, kommunal helsetjeneste er allerede under kraftig press fordi befolkningen aldres og det er krevende å bemanne tjenestene. Samtidig skal kommuner innføre digital hjemmeoppfølging, bygge nye sykehjem og få innbyggerne sine til å leve hele livet. Gitt utfordringene er det liten grunn til å være optimistisk på vegne av kommuners evne til å gjennomføre en god, behovsstyrt anskaffelse av nytt EPJ-system.
Bekymringen kan enkelt illustreres ved eksempelet «Kjernejournal» som ble lansert i 2020. I skrivende stund er det fremdeles over 70 kommuner som ikke har tatt løsningen i bruk! Kommunene betaler allerede for løsningen og den oppleves som nyttig av over 90% av helsepersonell. Årsaken til manglende bruk er, i min erfaring, simpelthen at kommuner ikke har hatt ressurser til å få gjennomført innføring.
Manglende gevinster
Gitt begrenset gjennomføringskraft må en kommunalsjef helse prioritere knallhardt slik at hen bruker kraften på de prosjekter som sparer flest personalressurser. Mye av potensialet for gevinst ved ny EPJ-løsning hvis kommunene finner løsninger som hindrer at ansatte leter etter opplysninger eller må registrere samme data flere ganger.
Denne gevinsten avhenger imidlertid av en hel rekke faktorer som delvis er ute av kommunens kontroll og som har lite å gjøre med selve EPJ-løsningen. Nasjonale løsninger som Pasientens Prøvesvar og Pasientens Legemiddelliste er høyst etterlengtede, men kommunene kan fremdeles kun gjette på når løsningene er allment tilgjengelige.
Manglende tillit mellom aktørene
Norske kommuner har, grovt sagt, aldri skiftet EPJ-løsning og kjenner ikke andre leverandører enn sin egen. Det er på ingen måte sikkert at alle disse kommunene nå vil bevege seg ut i markedet struttende av selvtillit og kompetanse.
På den annen side har leverandørene opplevd at kommuner, i liten grad, har vært villige til å betale for ny funksjonalitet og mange kommuner har vært passive kunder i mange år. Det er forståelig om leverandørene kan være litt skeptisk til at kommunene plutselig fremstår som ivrige kunder i en butikk de ikke har vært innom på over 20 år.
Så hva kan gjøres?
Det er viktig å sette inn kraftfulle tiltak relativt raskt for å unngå at det store EPJ-skiftet «fisler ut» og ender opp som leverandørdrevet bytte uten særlige gevinster for kommunene. For å stimulere gjennomføringskraften til norske kommuner bør flere tiltak styrkes eller introduseres:
Helseteknologiordningen må styrkes kraftig! Kriteriet om at kommunale samarbeid vil få tilskudd mens enkeltstående kommuner får avslag bør bestå. I tillegg bør tilskuddsordningen kommunisere forventninger til når prosjektet skal sluttføres.
Nettverket som skal hjelpe kommunene må styrkes! Digi-nettverkene har gode intensjoner, men det er for få ansatte og de vil ikke evne å gi tilstrekkelig prosessuell støtte.
Nasjonale løsninger må på plass! Det snakkes mye om Pasientens Legemiddelliste, Pasientens Prøvesvar og mye annet, men det er fremdeles uklart for både kommuner og leverandører når løsningene vil være nasjonalt tilgjengelig. Disse løsningene er helt essensielle for at kommuner skal kunne realisere gevinster!
KS må fortsatt, og med økt styrke, representere kommunene i en dialog med resten av helsetjenesten om hvilke data vi skal dele. Dette arbeidet er så vidt startet, men vi må unngå at et EPJ-skifte ikke inkluderer mer utveksling av helsedata. Gevinsten ved skifte av EPJ må være rask og da må kommunene vite hvilke data de skal dele.
Leverandører må ta ansvar for realisering av gevinster! Et tradisjonelt forhold mellom kunde og leverandører må erstattes av et reelt partnerskap hvor begge parter tar ansvar for at målene nåes!