Regional omstilling må få nye mål!

Bruk av PLP-metodikk er sentralt for kommuner som deltar i Innovasjon Norges program for regional omstilling. God prosjektmetodikk vil alltid etablere effektmål - de mål som skal levere effekter for kommunen lenge etter at selve prosjektet er avsluttet. De fleste kommuner som har deltatt i slike program har effektmål om å etablere flere arbeidsplasser. I denne artikkelen argumenterer jeg for at kommuner bør velge andre effektmål! Artikkelen har også vært publisert i Namdalsavisa og bruker namdalske kommuner som “case”.

Namdalske kommuner har ofte deltatt i Innovasjon Norges program «Regional Omstilling» og det har vært brukt betydelige midler i regionen for å oppnå omstilling. En nylig gjennomført evaluering peker på hvordan kommuner best kan lykkes med omstilling og peker også på hvilke kommuner som bør prioriteres i fremtiden.

I Namdalen har Lierne kommune nylig avsluttet sitt omstillingsprogram mens Røyrvik har nylig gjort en omstart på sitt program i samarbeid med Namsskogan kommune. Det nye samarbeidet ble etablert i år og har fått navnet Børgefjell Utvikling. En av regionens nabokommuner, Bindal, har også nylig avsluttet sitt omstillingsprogram. Siden år 2000 har også Osen, Flatanger, Namdalseid (nå en del av Namsos kommune), Leka, Nærøy og Vikna kommuner deltatt i omstillingsprogram. (Nærøy og Vikna er nå slått sammen til Nærøysund kommune). Det regionale omstillingsprogrammet er i høy grad et relevant og viktig program for Namdalsregionen. Programmet gir tilgang på betydelige midler – i Lierne alene har det blitt brukt 60 millioner kroner!

Søkelys på arbeidsplasser – på godt og vondt

Telemarksforsking har nylig gjennomført en bred evaluering av samtlige omstillingsprogram med oppstart i perioden 2004 og 2015 («Evaluering av ordningen med regional omstilling» av Knut Vareide, Hanna N. Storm og Jenny Fossum Grønn TF-rapport nr. 704). Evalueringen inkluderer programmene i Namdalsregionen med unntak av Børgefjell Utvikling. Det er tradisjon for at programmene har klare mål for antall arbeidsplasser og det har også vært tilfelle i Namdalen. I Bindal var målet 50 nye arbeidsplasser, i Lierne 130 nye mens i Ytre Namdal var målet 250 nye arbeidsplasser.

Det er gjennomført nøytrale evalueringer av alle tre program. Konklusjonen for alle tre er at målet om antall arbeidsplasser ikke er nådd selv om programmet i seg selv har fungert godt. Spesielt programmet i Lierne fikk gode skussmål i sluttevalueringen, men rapporten vurderer antall skapte arbeidsplasser til 108.

Både Telemarksforsking i sin helhetlige evaluering av programmet og sluttevalueringene av de spesifikke programmene i Ytre Namdal, Bindal og Lierne peker på statistiske utfordringer ved å måle antallet skapte arbeidsplasser. Telemarksforsking konkluderer derfor slik: Vi tror det et svært vanskelig, kanskje helt umulig, å måle dette med noen grad av nøyaktighet for enkeltprogram av denne typen. Inntil en slik effekt eventuelt kan måles, mener vi det ikke er hensiktsmessig å registrere skapte eller sikrede arbeidsplasser på den måten det er gjort hittil.

Hva kan måles om ikke arbeidsplasser?

Telemarksforsking peker på at såkalt utviklingsevne er en stadig viktigere faktor for dem som finansierer omstillingsprogrammet (fylkeskommuner og Innovasjon Norge). Utviklingsevne kan fremstå som litt diffust, men kan karakteriseres som en kommunes (og dets næringsliv) evne til å kontinuerlig utvikle nye tjenester, nye metoder og nye former for å rekruttere og utvikle egen kompetanse. De aller fleste kommuner som har deltatt i omstillingsprogram (også Ytre Namdal, Bindal og Lierne) har opplevd befolkningsnedgang i programperioden. Dette vil være en realitet også for mange av fremtidens deltakere og «utviklingsevne kan kanskje like godt forstås som evnen til å tilpasse lokalsamfunnet til en nedgang i arbeidsplasser og nedgang i folketallet» (Telemarksforsking).

Utviklingsevne kan måles på mange måter og innenfor mange sektorer:

Frivillig sektor: Økning i antall medlemmer, økt antall arrangementer, økt antall besøkende på arrangementer, økning i antall organisasjoner m.m

Næringsliv og kommune: Økt antall kvalifiserte søkere til utlyste stillinger, økt antall nyetableringer, redusert antall konkurser, økt lønnsomhet, økt antall kunder utenfor kommunen, økt antall produkter, økt antall tjenester, økt digitalisering av tjenester, antall etablerte samarbeid om tjenester med andre kommuner

Reiseliv: Økt antall overnattinger, antall besøkende, antall aktiviteter rettet mot turister

Befolkning: Økt antall fødsler, økt antall født i kommune som re-etablerer seg, økt sysselsettingsgrad

De eksempler jeg nevner er på ingen måte uttømmende og kan gjerne kombineres og tilpasses lokale forhold. Å måle utviklingsevne er å måle en rekke indikatorer og fortsette å måle disse også etter at finansieringen av selve omstillingsprogrammet er opphørt. Jeg er overbevist om at omstillingsprogrammer har en stor verdi for deltakende kommuner, men målsetting må dreies bort fra antall skapte arbeidsplasser og over på varig utviklingsevne!